lørdag 22. august 2020

Amatørarkeologer gir arkeologer en unik mulighet

 

Likarmet draktspenne
Man skal ikke mange årene tilbake der arkeologene og museene nesten ikke hadde funn fra merovingertiden (550 - 750 e.Kr) i magasinene. Ihvertfall det jeg har blitt fortalt.  Man hadde f.eks masse funn fra vikingtiden. Hvorfor var det så lite funn fra nettopp merovingertiden? Det er nettopp der vi amatørarkeologer nå kommer inn i bildet. 

Siste årene kommer det inn funn fra alle kanter av landet som blir levert inn til fylkene, og mer kommer. Og mange av disse funnene er fra dem "ukjente" merovingertiden. Takket være ærlige detektorister har nå arkeologene fått en unik mulighet til å forske på denne tiden som man kanskje ikke kjenner til så godt, slik som vikingtiden. De har fått en unik mulighet som de knapt drømte om for få år tilbake. Jo takk, bare hyggelig ;) 

Er 2 gjenstander som går igjen av funnbildet. Det er de koniske spennene. De små runde draktspennene som er lett gjenkjennelige på stilen. Noen er mer elegante en andre. Dette må ha vært draktspenner som de fleste brukte på den tiden uten at jeg skal si noe helt sikkert. Men at det er mange av dem, det er det liten tvil om. I Norge vet jeg om ca 170 funn med metalldetektor. Tallet er nok helt sikkert høyere. Bare i Innlandet er det ca 70 funn alene. Da er det enkelt å tenke at opprinnelsestedet er fra Innlandet så har det spredd seg utover. I Danmark som vi liker å sammenligne oss med, er det knapt gjort et funn av en slik spenner. Har selv 8 slike funn. Bare i år har jeg funnet 4 stk. 2 senest denne uka fra samme jordet. 

Bilde av den jeg fant på torsdag, som lå ca 20 meter nedenfor den likarmet spennen som jeg har bilde av lenger ned i innlegget her. Denne lå ca 20 cm nede i bakken

Vekt: 12 gram 
Omkrets: 30 mm 
Høyde: 9 mm 



Den andre gjenstanden som går ofte igjen er disse små likarmet spennene eller bøylefibler som de også kalles for. Ser man den fra siden så kan den se ut som en larve som åler seg fremover. Har ingen oversikt over hvor mange som er funnet av disse. Men det er mange. Selv har jeg etter det jeg har telt 13 slike funn på de årene jeg har drevet med metallsøking. Funnet både hele og i biter. Den jeg fant på onsdag var i veldig god stand og lå ikke langt under bakken. Ca 5 cm. Denne lå ca 20 meter ovenfor den koniske spennen over. 

Likarmet spenne: 

Vekt: 6.7 gram 
Lengde: 29 mm
Bredde på kulen: 11 mm
Bredde på fot: 7 mm 
Høyde: 14 mm






Skal også nevnes at det dukker opp flotte ravnespenner og små skålspenner rundt omkring. Men de er foreløpig i mindre tall om man skal sammenligne de med koniske og likarmet spennene. Skal bli spennende å følge med på forskningen av disse funnene videre. At arkeologene nå har fått en enorm mulighet til å forske på denne tiden på grunn av alle funnene på grunn av oss "amatøer" er det ihvertfall liten tvil om. Så jeg håper noen virkelig setter seg inn i denne tidsperioden. En stor sjanse for arkeologistudenter/spirer. 



tirsdag 18. august 2020

Nye funn fra "jomfruelige mark"

Siste dagene har undertegnede og Brit gått på en gård som det ikke har vært drevet med metallsøking på før. Ihvertfall ikke lovlig. Det har ikke vært lov til å metallsøke der før jeg og Brit fikk tilgang i fjor høst, takket være gode referanser fra andre grunneiere. Og det setter vi selvfølgelig stor pris på. 

Var et jorde som vi ikke fikk søkt på i fjor, da det var høstsådd. Så ventetiden har vært lang og endelig har vi fått sluppet oss ut på jordet. Jordet er selvfølgelig veldig stort og helt ukjent med tanke på funn. Så ett sted må vi jo begynne. Så nær sagt som vanlig, har vi begynt nærmest gården og jobber oss ut der i fra. 

Når vi går, så går vi systematisk, så vi plukket ut et område som vi nå har begynt å undersøke. Vi går alltid med sporing, og da er det også lettere for oss i ettertid å se hvor vi har gått og hvor eventuelle funn er gjort. Kan også være et bra verktøy for arkeologene til senere bruk. Vi har vært der 2 kvelder nå, (ca 6 timer til sammen) og i følge sporingen har vi gått til sammen 7.6 km. Høres kanskje ikke langt ut, men man går jo veldig sakte og systematisk inkludert all graving og eventuelle registreringer. Ser man på sporingen på flyfoto, så er det ikke mye av jordet som er dekket. Når man er ute på jordet så føler man at man har dekket mye. 

På den lille tiden vi har gått der, har vi registrert noen funn som skal leveres inn til Innlandet fylke. Noen er helt sikre og par gjenstander er vi litt usikre på enda. 

Det som er sikkert er at en konisk spenne fra merovingertiden er innleveringpliktig. Den stammer fra de herrens år (550-750 e.Kr) ish. Konisk spenne er en draktspenne som man finner mange av her i Norge. Alt er jo relativt, men det er ihvertfall en av de draktspennene fra denne tidsperioden man finner mest av. Spesielt i Innlandet er det funnet mange slike. Selv har jeg 7 slike funn, 3 av dem i år. 

DIsse koniske spennene er ikke alle helt like. Har forskjellige stiler, selv om mange ligner på hverandre. Den jeg fant i går var litt spesiell. Han som lagde denne må ha vært uheldig eller passe full ;) Ser man på stripene rundt den , så har den fått en "avsporing" Baksiden virker også litt uproft laget ut. Så blir det jo bare spekulasjoner om hvorfor denne har blitt slikt som den ble. Om noen lurer på hvorfor det ikke er etc på denne, så er det av den enkle grunn at jorda den lå i, er veldig tørr etter all varmen som har vært her på innlandet i august. 

Konisk spenne 

Vekt: 10.4 gram 
Omkrets: 24 mm 
Høyde: 5.5 mm 

Konisk spenne



Ikke lenge etter jeg fant denne spennen, så fikk Brit inn et signal. Det viste seg å være det jeg vil kalle for en standard spenne fra middelalderen. Ihvertfall lett gjenkjennelig. Disse dukker opp egentlig overalt i forskjellige str og i stil. Men likheten på dem er det samme. 

Middelalderspenne: 

Vekt: 4.1 gram 
Bredde: 21 mm (på det bredeste) - 12 mm på det smaleste
Høyde: 12 mm 




Ca 30 min senere gjorde jeg også et funn av det jeg mener er en middelalderspenne. Ikke helt lik som den typen som Brit fant. Men etter å ha sett på bilder over andre middelalderspenner så er jeg nesten 100% sikker på at den er fra middelalderen. Konservatorene på kulturhistorisk museum i Oslo for ta den siste avgjørelsen. Om det ikke er middelalder, så vil jeg få den i retur, som igjen går til grunneier. 

Middelalderspenne: 

Vekt: 3 gram 
Bredde: 23 mm 
Høyde: 22 mm 



Alle funn er rapportert til grunneier og til fylkesarkeologen i Innlandet. 




lørdag 15. august 2020

Brit med nytt funn fra vikingtiden/middelalder

Brit Annie Hoddø har gjort et nytt oldsaksfunn her i Innlandet. Denne gangen en ringspenne eller en type ringnål. Mest trolig fra slutten av vikingtiden eller starten på middelalderen. Fått opplyst fra en arkeolog i Trøndelag om at det er funnet lignende spenner i middelalderbyene i forbindelse med utgravinger og undersøkelser. 

Brit var usikker på om det var en oldsak, men tok GPS koordinater for sikkerhetsskyld som vi alltid gjør på gjenstander som vi ikke har ID på. Jeg så ikke denne før etter søketuren, og det første som slo meg var at dette var en type ringnål/ringspenne fra vikingtiden. Ja, den er veldig spinkel, så jeg tenkte at denne kanskje kunne være til et barn. Man kan se antydning til slitasje på høyre siden av ringen , noe som kan tyde på at nåla har vært festet der. 

Kan se bilde av en som er funnet i Trondheim her som ligger ute på Unimus sine sider. Takk til arkeolog Julian Patrick Cadarmarteri for tips og innspill på ID og link til Unimus. 

Str: 

Ca 24 mm og 1 mm tykk og er i kopperlegering. 

Beklager på det sterkeste for dårlige bilder. Venter på et makro objektiv, slik at jeg kan ta ordenlige nærbilder igjen, så i mellomtiden er det bilder som er tatt med mobil som blir brukt. 





torsdag 13. august 2020

Høstsesongen i gang

Nå begynner bøndene rundt i vårt distrikt her i Innlandet fylket å komme i gang med innhøsting. Det har vært knallfint vær siste uka, og dette viser også aktiviteten til gårdeiere rundt omkring som nå har funnet frem skurtreskerne sine og fått dem ut på jordene. 

Og det betyr at Jeg og Brit kan komme i gang med detektorsesongen igjen. Så nå går det slag i slag frem til tele og vinteren setter en ny stopper. Forhåpentligvis er det en god stund til det vil skje ;) 

Vi har vært ute noen kveldsturer siste uka. Har gjort noen funn. Blant annet på en ny gård vi har fått tilgang på. Har ikke gått der så mye, men kommer tilbake til et annet innlegg om foreløpige funn der i fra. 

På søndag og i går var vi ute på en av de gårdene vi har gjort endel funn på siste årene. Er mye som gjenstår før hele gården er åpen. Er et 400 mål stort løkjorde som de nå driver å tar inn løken i fra, og da er det også plass til oss å gå der. 

På søndag fant Brit en gjenstand som vi ikke er helt sikre på hva er enda. Tenker at det er vikingtiden. Første tanke var at den kunne stamme fra en skålspenne, men etter å ha kikket mer på den, så er jeg ikke sikker på at det er det, får liksom ikke den til å passe inn. Men, utelukker det heller ikke.

Lengde: 30 mm
Bredde: 15 mm 
Tykkelse: 1 mm 


I går var vi ute på samme jordet. Vi går systematisk, og fortsatte der vi avsluttet på søndag. Det vil si, vi gikk i området like ved, da det var kjøring med traktor der vi avsluttet på søndagen, slik at vi ikke gikk i veien for dem som jobbet med løken. 


Ble et oldsaksfunn på meg da. Det var "stjerten" på en ravnespenne fra merovingertiden (550 - 750 e.Kr) Slike ravnespenner dukker opp flere steder i landet. I Innlandet er det funnet flere forskjellige typer ravnespenner. Ravnespenne/Ravnefibel er et draktsmykke. Ravnene skal forestille ravnene til Odin. Bedre kjent som Hugin og Munin. 

Prøvde å finne resten av kroppen/hodet på den, men dessverre så var den borte. Kanskje den dukker opp etter noen runder med pløying, eventuelt ligger lenger unna en der vi søkte i går. Time vil sjåv. 

Fylkesarkeologen i Innlandet er varslet om begge funnene. 

Lengde: 24 mm
Bredde på stjert/hale: 12 mm
Bredde på kropp: 16 mm
Tykkelse: 1 mm 
Vekt: 2.3 gram 

 

fredag 10. juli 2020

Informasjon til nye detektorister

Da var jeg tilbake, og kommer til å bruke denne bloggen/siden fremover.

Starter med en liten oppdatering, spesielt til de nye metallsøkerne som har kommet siste tiden. Jeg er medlem av flere grupper på facebook, og nesten daglig kommer det spørsmål om lover og regler, hvor finner man ditt, hvor finner man datt...

Alle har vi vært nybegynnere før, så skjønner at det kan være mye å sette seg inn i.

For det første er det viktig å sette seg inn i de lover og retningslinjer som spesielt kommer fra riksantikvaren. Her står det en masse regelverk, retningslinjer og masse annen informasjon som er veldig nyttig for en detektorist å vite.

Dere finner all informasjon dere måtte trenge ved å gå inn på Riksantikvaren

Der finner dere blant annet disse retningslinjer  som er greit å lese før du går ut med metalldetektor. Dessverre er det sorte får i denne hobbyen, som i alle andre hobbyer. Folk går på plasser som er fredet, der det er forbudt å bruke metalldetektor. Ser du noe mistenkelig så kontakt fylkesarkeologen eller politiet så fort som mulig.

Og der finner dere også et funnskjema som skal fylles ut om dere gjør funn som stammer fra før 1537, og mynter fra før 1650, samt samiske kulturminner som er mer en 100 år gamle. Er dere i tvil om hva dere har funnet, kontakt fylkesarkeologen i det fylket funnet er gjort i, eller spør i gruppene som finnes på facebook. Det er også flere klubber/foreninger rundt i landet som også kan være til hjelp. Her finner dere funnskjema

Skal man ut å søke, så er det ikke bare å gå ut å slå på søkeren. Man skal ALLTID har grunneiers tillatelse. Dette være jorder, skog, park, badestrender og andre steder man vil søke. Det er alltids noen som eier grunnen du skal grave i, og det er ikke alle som liker at folk bare tar seg til rette. Dette kan ødelegge for andre og det er også skadelig for hobbyen generelt. Det oppfordres til å søke i dyrket mark. Vet at mange søker i skog. Grunnen til at det oppfordres til søk i dyrket mark, er at der ligger de meste av tingene i pløyelaget og er tatt ut av kontekst og bør reddes før det er for seint. I skog så kan man komme over et gravfelt og vips så har man i verste fall ødelagt en eller flere graver som igjen koster haugevis av kroner å redde. Penger som skulle vært brukt til andre prosjekter. Så fort det går "hull" på en grav, så starter forvitringen fort, og dessuten ligger gjenstandene i kontekst, siden dem har der urørt i minst 1000 år, kanskje lenger. Men det er ikke forbudt å søke i skog, men uansett, så bør man vise ekstra aktsomhet, og lese seg litt opp om området før du går ut. Viktig å sjekke kulturminnekartet om det er fredning i området. Om du skulle være uheldig å komme over f.eks en grav, eller en gjenstand som du mistenker er gammelt, så må fylkesarkeologen varsler så fort som mulig, slik at de kan komme ut å se hva du har kommet over, slik at de kan ta en vurdering om hva som må gjøres. En annen ting som er viktig å ha med seg når dere skal ut å søke er en håndholdt GPS. Du trenger ikke en GPS som koster mange tusenvis av kroner. Får GPS til under 1000-lappen, og på finn kan man få tak i mange brukte GPS til en billig penge. Man har også APP til telefon. Men personlig anbefaler jeg håndholdt GPS fra garmin.

Husk å se om det er fredninger i området du skal søke i. Alle området som er merket som "fredet" er det ikke lov å gå med metalldetektor. Snakk med fylkesarkeologen om du er i tvil. Personlig liker jeg denne siden kulturminner overalt

Zoom inn, og det vil komme opp markeringer på kartet som dere kan sjekke nærmere

For å finne ut hvem som er grunneier, må du først ha bank ID eller en kodebrikke fra banken. Så kan dere gå inn på denne siden seeiendom/Norgeskart

Zoom inn på området dere vil søke på. Trykk stedet med musepekeren, da kommer det opp et vindu. Trykk der det står "se eiendomsinformasjon" - marker eiendom - vis mer informasjon - vis grunnboken. Da for dere beskjed om å logge inn med Bank ID på mobil eller brikke. Da det er gjort får dere info om hvem som er grunneier.

Jeg og min samboer har som policy at grunneier får alt vi finner. Dette er altså gjenstander som ikke er innleveringpliktig. Ikke alle grunneiere som vil ha funn, men de som vil ha setter veldig stor pris på det de får. De får selvfølgelig se funn som må leveres inn. De får også bilder av funn med beskrivelse om hva det er så godt det lar seg gjøre. Uansett er det lurt å gjøre en avtale med grunneier før dere søker. Viktig å informere dem om at funn som er innleveringpliktig må inn til fylket. Hvis de ikke godtar det, så takker du for deg, og går til neste gård. De har heller ikke noe frykte for om du skulle gjøre et funn som skal leveres inn. Les mer om dette her

Også greit å sjekke om det ikke går noen andre på den og den gården/eiendommen du skal søke på. Dette spesielt på jorder der det f.eks går personer i mange år som har gjort masse funn. Stort sett så sier grunneier i fra at det går noen der fra før. Er en regel i innad i miljøet at man ikke skal gå i andres detektoristers marker. Dette har vært diskutert opp og ned i alle slags mulige vinkler på diverse facebook grupper og er et tema som har skapt diskusjoner, både usaklige som saklige. Forhør deg heller med den eller de som går der fra før. Meld deg inn i klubb/forening. Da er det muligheter for fellesturer og nye bekjentskaper. Man kan f.eks melde seg inn hos Norges metallsøkerforning 

De har medlemmer fra flere kanter i landet, og det er flere lokallag som er med.

Kos deg med din nye hobby, og husk å følg de lover og regler som er laget, så er jeg sikker på at du treffer likesinnede og du får nye venner for livet.

Happy Hunting

Foto: Allan Faurskov: