Metallsøkingen reddet livet mitt

Jeg fikk min første Metallsøker i 2008. En billig Kina greie som jeg ikke husker navnet på. Var ikke mange turene jeg gikk med den. Var den tiden jeg slet med angst og overvekt. Var tøft å gå ut døra. Men hadde alltid interesse for historien rundt krigens dager og så mer og mer klipp på YouTube fra personer i Europa som fant masse gjenstander med metalldetektor.

Så på slutten av 2009 kjøpte jeg en bedre modell en det jeg hadde fra før. Ble så vidt litt søk på badeplass i nærmiljøet her før telen kom. Lite viste jeg den gang om lover og regler og ikke viste jeg at folk gikk på jorder å fant gjenstander fra oldtiden.

Nesten 200 kilo veide jeg da jeg startet med denne hobbyen

Så 2010 var jeg ordentlig i gang. Var med i en forening og som heter "Norges Metallsøker Forening". Kom da i kontakt med flere likesinnede og fikk satt meg mer inn i lover og regler. Fant min første sølvmynt på et jorde her i Elverum. En 2 skilling fra 1842. Husker at det var veldig stort den gang. Søkte mye rundt i skogen på den tiden etter gjenstander fra krigens dager. Fant litt av hvert. Var også med på noen treff med NMF. Ble også på den tiden kjent med noen lokale detektorister he ri Elverum og Hamar. Og interessen min ble større og større. På høsten av 2010 oppgraderte jeg søkeren nok en gang og en Fisher F75 ble kjøpt. På slutten av 2010 startet jeg og par andre en forening her oppe som heter "Mjøsen Metallsøkerforening". Jeg syntes det var godt å treffe likesinnede med tanke på min angst og overvekt. Kom meg liksom mer ut. Og jeg fikk da mer og mer interesse for oldtiden og dens historie.

Lærte mye om gjenstander og bruksområder til dem. Var utrolig mye å sette seg inn i, men også veldig lærerikt. Har fortsatt den dag i dag mye å lære, men i grovetrekk så kan jeg si hva slags gjenstander jeg finner er. Høsten 2011 var jeg også på mitt første oppdrag med fylkesarkeologen. Husker at jeg ikke følte meg vel der jeg kom med min overvekt og angst. Der var der mange arkeologer som jeg aldri hadde hilst på før. Men jeg møtte opp og gjorde jobben. Og samme høst fikk jeg en ny søker som jeg har den dag i dag, en XP Deus. Fant min første oldsak og da gikk det bare oppover med interesse.

Fikk en slankeoperasjon i februar 2012, og kiloene raste av. Nå var det mye lettere å gå på jordene. Ble kjent med en herlig fyr i Østfold, Hugo Falck og jeg og par andre dro nedover til han for å treffe han og søke på jordene hans den våren i 2012. Og da fant jeg også mitt første og foreløpige eneste oldsaksgull. Betalingsgull som veier 34 gram. Fikk finnerlønn fra staten som ble delt mellom meg og grunneier. Årene gikk og vekta raste av, jeg fant mer og mer oldsaker, sølvmynter og mye mye annet. Dro på tur til Danmark og traff mange likesinnede der. Angsten min var mer eller mindre borte. Fikk mer selvtillit og følte at jeg var en detektorist som nå var verdsatt i det arkeologiske miljøet.
Skal også sies på de første årene jeg drev med metallsøking så lagde jeg mange filmer som jeg lastet opp på YouTube. Noen på norsk og noen på engelsk. Min engelsk er så dårlig, at det nesten er flaut. Men filmene kan dere se. Søk på "digginghedmark". Skrev også på den tiden en blogg som nå et tatt ned da alt i dag skjer på Facebook. Derfor har jeg denne siden også.

Meldte meg senere ut av Mjøsen av personlige årsaker og var ensom ulv i en periode. Ble tatt opp av Rygene Detektorklubb som jeg er med i dag. Har også vært med å startet en klubb her i Hedmark / Oppland som består av gamle medlemmer av Mjøsen som heter Upplondene Detektorklubb. Vi er en liten gjeng på 11 stk fordelt fra Elverum, Hamar, Toten, Brumunddal, Lillehammer og Gudbrandsdalen.

Jeg startet med denne hobbyen med masse angst og overvekt. Veide nesten 200 kilo. Skjønner ikke at jeg klarte å gå den gang. I dag har jeg mer eller mindre halvert vekta. Lite viste jeg den gang hvor mye jeg skulle oppleve på disse årene. Har vært med på masse treff i inn og utland, blitt kjent med mange detektorister, fagfolk, grunneiere og andre personer. Har hatt mange diskusjoner på godt og vondt, her og der, og har kanskje stikket hodet litt mye frem. Men det er nå meg. Jeg har stengt meg inne i 15-20 år før jeg begynte med hobbyen, så da må det tåles at jeg er litt mer frampå noen ganger
Denne hobbyen har gitt meg mange nye venner, nytt syn på historien, og ikke minst gitt meg et helt nytt liv. Bildet som dere ser er fra 2011 og der var jeg nesten 200 kilo. Mye har skjedd siden den gang 😎

Drømmen er å jobbe for museet å ha dette som levebrød, ihvertfall på sommerhalvåret. Men det blir nok bare med drømmen. Og drømmene kan ingen ta i fra meg. 😇
Takk til dere alle som har holdt ut med meg i alle disse år. Skal holde på noen år til har jeg funnet ut, så dere blir ikke kvitt meg så lett 🤣✌️
Dette ble utrolig langt, men ja, sånn går no dagan 🙈☃️

Tatt bort "halve" meg.

Digginghedmark checking out